Heddaprisen

Nina Ellen Ødegård

av Sigrid Strøm Reibo og Njål Helge Mjøs etter Virginia Woolf, regi Sigrid Strøm Reibo – Rogaland Teater

Prisen for beste kvinnelige skuespiller/hovedrolle går til Nina Ellen Ødegård.
Juryens begrunnelse:
Årets vinner besitter en stor spennvidde som skuespiller. Hun beveger seg lett og elegant mellom teatrets sjangre og veksler uanstrengt mellom satire, lidenskap og alvor. Sømløst lar hun rollen gli mellom følsom poesi og kjønnslige drifter, enten hun ikler seg en mannlig eller kvinnelig skikkelse. I en forestilling som tar for seg livets helt essensielle spørsmål gjennom flere århundrer, er årets vinner strålende tilstede med et undrende, i blant skarpt og ofte komisk uttrykk som imponerer.

Jan Sælid

av Eugène Ionesco, regi Stein Winge – Nationaltheatret

Prisen for beste mannlige skuespiller/hovedrolle går til Jan Sælid.
Juryens begrunnelse:
Når alt klaffer, kan en god skuespiller gi inntrykk av at rollen er som skapt for nettopp ham. Likevel vet vi at en slik vellykket tolkning er resultat av møysommelig fordypelse i og utforming av karakteren innenfor den ramme regissøren gir. Og – ikke minst – i samspill med resten av ensemblet. Rollen han får prisen for bærer forestillingen – også fordi han henter kraft til skikkelsen fra medspillernes reaksjoner. Slik blir hans studie i maktmenneskets forfall mangfoldig og intens i skjæringspunktet mellom tragedie og absurd komedie.

Hildegunn Eggen

av Ole Johan Skjelbred etter Fjodor Dostojevskij, regi Ole Johan Skjelbred –Trøndelag Teater

Prisen for beste kvinnelige skuespiller/medspiller går til Hildegunn Eggen.
Juryens begrunnelse:
Årets kvinnelige medspiller har gjennom en årrekke vist seg som en glimrende medspiller, uansett rollens størrelse. Hun har et sterkt scenenærvær og skaper markante og minneverdige karakterer uten at det går på bekostning av medspillerne. I en forestilling som utfordrer både publikum og skuespillere har hun lagt sine feminine sider på hylla. Med et gjennomført maskulint grep, både i de store fakter og i detaljene briljerer hun som den usympatiske faren til brødrene Karamasov.

Toralv Maurstad

av Tyra Tønnessen etter Marit Råbu, regi Tyra Tønnessen – Det Norske Teatret i samarbeid med Nationaltheatret

Prisen for beste mannlige skuespiller/medspiller går til Toralv Maurstad.
Juryens begrunnelse:
Når skuespillerens oppgave er å tolke én av flere likeverdige roller i en oppsetning, kreves ekstra sterk konsentrasjon om de få minuttene skikkelsen er i fokus. Da kan erfaring være den beste plattform, hvis den utnyttes riktig. Her velger den mest erfarne av alle å legge mange tiårs rutine til side, skrelle av pondus og glans og ære. Tidligere triumfer i verdensdramatikkens store roller er et fundament for utformingen av en ny sceneskikkelse; i én scene BLIR veteranen en liten aggressiv fireåring i sandkassen. Det er stor skuespillerkunst.

Sigrid Strøm Reibo

"Orlando" av Sigrid Strøm Reibo og Njål Helge Mjøs etter Virginia Woolf – Rogaland Teater og "Som dere vil" av William Shakespeare – Nationaltheatret

Årets regipris går til Sigrid Strøm Reibo.
Juryens begrunnelse:
Årets regivinner har gjennom det siste drøye tiåret opparbeidet seg en posisjon som en av Norges ledende yngre regissører. Prisvinneren har utviklet et tydelig særpreg, en signatur som kan betegnes som så vel musikalsk som leken, stilsikker og kompleks. Gjentatte ganger har hun vist at hun har evnen til innsiktsfull skuespillerinstruksjon, der hver skikkelse gis nyanserte individuelle særpreg samtidig som en felles samspilt helhet ivaretas. De to oppsetningene hun i år mottar prisen for, har også både fellestrekk og særpreg. Begge både hyller og problematiserer menneskets evne til forvandling. Begge tar for seg identitetsomveltningers kraft, kjønnsforvirring og kjærlighetens plass i menneskets liv. Begge er løst med detaljrik oversikt og smittende fortellerglede.

Orlando

av Sigrid Strøm Reibo og Njål Helge Mjøs etter Virginia Woolf, regi Sigrid Strøm Reibo – Rogaland Teater

Prisen for årets forestilling går til "Orlando" av Sigrid Strøm Reibo og Njål Helge Mjøs etter Virginia Woolf, regi Sigrid Strøm Reibo, Rogaland Teater.
Juryens begrunnelse:
Heddaprisen for Årets forestilling gis til en særdeles egenartet forestilling med en kunstnerisk kvalitet av de helt sjeldne. Samspillet og dynamikken mellom de ulike elementene var unik og skapte et overflødighetshorn og en fest, samtidig som den presist adresserte tematikk som er høyst aktuell i dagens samfunn. Tildelingen kan regnes som en hyllest av samtlige aktører i og bak forestillingen.

Brune

av Niels Peter Underland og ensemblet etter Håkon Øverås, regi Niels Peter Underland –Teater Joker i samarbeid med Akershus Teater

Årets pris går til "Brune".
Juryens begrunnelse:
Essensen i all teaterkunst er den teatrale forvandlingen hvor hendelser, objekter og aktører fremstår på nytt og annerledes vis, for å gi liv til en alternativ virkelighet. Slik er teatret nært beslektet med barnets kreative skaperkraft, både som en kilde til ubekymret lek og som et sted å søke tilflukt når virkelighetens verden ikke riktig fortoner seg slik som den burde. Årets barneforestilling understreker og feirer dette slektskapet i en presis og samtidig leken regi hvor skuespillerne briljerer som overskuddspregede forvandlingskunstnere. Uanstrengt veksler de mellom ulike roller, og gir i fellesskap fysisk form til en rekke scenografiske elementer og rekvisitter. Språket er tidstypisk og troverdig i en dramatisering basert på den prisbelønte norske barneboka med samme navn, utgitt i 2013.

We come from far, far away

av NIE (New International Encounter), regi Alex Byrne og Kjell Moberg – NIE

Heddaprisen for beste forestilling for ungdom går til NIE.
Juryens begrunnelse:
Teatret kan bygge empati og forståelse, og teatret kan legge til rette for åpen diskusjon. Årets vinnerforestilling i klassen for beste forestilling for ungdom gjør begge deler. Oppsetningen bruker en vital sammensetning av virkemidler fra fortellerteater og figurteater, fysisk teater, skyggeteater og musikkteater, med realistisk fremført dialog og symbolsk fremstilt faktainformasjon. Uttrykket er intimt, men vitner samtidig om overblikk. I forestillingen, som i tidligere forestillinger av det samme kompaniet, er stikkord som «håp, overlevelse og livskraft» sentrale. Tematikken er funnet i dagens samfunn, og idématerialet er samlet inn gjennom intervjuer med mennesker som selv har gjennomlevd den flukt oppsetningen handler om.

Robert Wilson

konsept Robert Wilson, med tekster av Jon Fosse etter "Den eldre Edda", regi Robert Wilson – Det Norske Teatret

Vinneren er Robert Wilson.
Juryens begrunnelse:
Heddapris for beste scenografi går i år til en kunstner som er kjent for å skape forestillinger med særegen kunstnerisk egenart. Arbeidet prisen gis for er intet unntak. Scenografien er skapt i spennet mellom guder og menneskers evne til skapelse og destruksjon og viser alt fra Gokstadskipet til vulkaner, Yggdrasil og isfjell. Det er skulpturelt og det er arkitektonisk. Lyset leder stemninger og lyset leder blikk. Slik vises fortellingen vel så mye som den fortelles.

Ove Alexander Jamt Dahl, Morten Halle, Christine Lohre og Olav Nordhagen

av George Brant, regi Franzisca Aarflot – Teater Innlandet i samarbeid med Nordland Teater og Franzisca Aarflot Produksjoner

Prisen går til Ove Alexander Jamt Dahl, Morten Halle, Christine Lohre og Olav Nordhagen.
Juryens begrunnelse:
Når teater er på sitt beste, flyter de enkelte elementene sammen til en enhet. Da får vi en opplevelse av akkurat slik måtte dette stykket formidles akkurat nå. Årets vinner i kategorien audiovisuell design er liten av format, men stor i kunstnerisk evne. I tett samspill med de øvrige delene av forestillingen skaper scenografi, video- og lysdesign bilder som både antyder og utvider forståelsen av innholdet. Musikk og lyddesign inngår i en helhet der dramatikk og ømhet, eventyrlyst og savn finner sitt uttrykk uten at effektene blir overdrevet.

Arne Lygre

regi Johannes Holmen Dahl – Nationaltheatret

Prisen går til Arne Lygre
Juryens begrunnelse:
I kriteriene for Heddaprisen til beste scenetekst heter det at sceneteksten skal skille seg fra andre gode scenetekster ved å fremme eller utfordre scenetekstens egenart, og/eller ved å være original i valg av materiale, og/eller ved å være nyskapende i utvikling, bearbeiding eller tolkning av materialet, og/eller ved å være spesielt spillbar, utfordrende og inspirerende. Årets vinnertekst oppfyller samtlige av disse kravene. Gjennom en intelligent utformet dramaturgisk struktur der perspektivet flere ganger endres, oppstår en nyansert og følsom vekselvirkning av fortelling og analyse, fortolkning og omtolkning. Både rollefigurer og tilskuere vinner gradvis nye innsikter. Språket er rent og poetisk, og samtidig hverdagslig, muntlig og nært.

Ensemblet i "Edda"

konsept av Robert Wilson, med tekster av Jon Fosse etter "Den eldre Edda", regi Robert Wilson, Det Norske Teatret

Juryens begrunnelse:
Enkelte oppdrag krever en mer dedikert tilnærming enn andre. En intens konsentrasjon. En detaljorientert presisjon. En finstemt musikalitet. Årets pris for særlig kunstnerisk innsats går til et skuespillerensemble som møtte og som mestret en slik oppgave med kraft og overbevisning. Noen av dem hadde erfaring med samme regissør og samme formspråk fra tidligere arbeid. Andre gikk inn i arbeidet med åpenhet og vilje til å lære. Sammen lyktes de i å skape en av årets mest storslagne og mest gjennomført stilbevisste scenekunstopplevelser.

Bjørn Sundquist

Komiteens begrunnelse:
Å dele ut Heddakomiteens ærespris er ikke noen spøk. Den henger høyt, den blir ikke delt ut hvert år – og i statuttene står det at Heddakomiteen skal ha en spesielt god grunn. Det har vi.

Prisen går til en kunstner som i godt og vel 40 år har satt tydelig spor etter seg både i norsk og nordisk teater og film, og som fra før har mottatt høythengende priser for den innsatsen.

Heddakomiteen vil derfor, i tillegg til å kaste glans over en av våre fremste skuespillere, understreke en side ved dette kunstnerskapet som har vært viktig både for prisvinneren selv, og for skuespillerkunsten i et land der språket er en så avgjørende identitetsmarkør. I et land der ikke en gang media har kastet av seg språktvangen er det svært gode grunner til at nettopp teatret gjør det. I dette har prisvinneren spilt en avgjørende rolle.

Prisvinneren har i sitt mangslugne arbeid med vidt forskjellige karakterer, men også i skrift og tale, klargjort skillet mellom "det å være naturlig og det å være ekte". Han karakteriserer det som et avgjørende vendepunkt og gjennombrudd i sin karriere, da han for første gang brukte sitt eget språk i forestillingen Bonanza Superskip på Det Norske Teatret i 1979.

Prisvinneren har vært og er et forbilde for skuespillere som leter etter sitt fotfeste på scenen.