Heddaprisen

Nina Ellen Ødegård

av Eugene O´Neill, regi Anne-Karen Hytten, Rogaland Teater

Årets pris for Særlig fremragende sceneprestasjon går til Nina Ellen Ødegård for rollen som Josie i "Måne for livets stebarn", Rogaland Teater.

Juryens begrunnelse:
I år går prisen til en skuespiller som, tross sin relativt unge alder, allerede har latt seg utfordre av flere store oppgaver. Prisvinneren fremstår dermed som av de mest markante kunstnerne på sitt teater. Vi har her å gjøre med en allsidig skuespiller som med samme engasjement gir liv til hovedroller og til mindre sentrale skikkelser, til det klassiske repertoarets mer konvensjonelle rollefigurer og til det moderne teatrets ofte gåtefulle personer. Igjen til tross for sin relativt unge alder, har årets vinner rukket å bli en allsidig karakterskuespiller som både i sitt håndverk og i sin kunst fremviser et scenisk engasjement det slår gnister av. Vinneren har en stil, et enormt scenetemperament og en enestående evne til å trekke med seg sine medspillere. Alt dette kommer til uttrykk i den rolletolkningen som hedres i kveld: En kraftprestasjon, absolutt, men også et mer generelt kjennetegn på en skuespiller med bunnsolide kvaliteter.

Sebastian Hartmann

av Henrik Ibsen, Nationaltheatret

Årets pris for beste regi går til kunstneren som gjorde Ibsens "John Gabriel Borkman" til vår samtidige: Sebastian Hartmann.

Juryens begrunnelse:
Årets vinner er en ung, moderne og utfordrende regissør som i den nominerte oppsetningen dristig tar i bruk alle teatrets klassiske virkemidler - pluss en god del til - for å nå målet: Å gi publikum en total, intens og dyptloddende opplevelse av dramatikerens tekst.

Som så mange av dagens yngre regissører, kan årets prisvinner oppleves som kontroversiell. Scenespråket er dristig og ekspressivt, regigrepet sprudler av innfall, oppfinnsomhet og fantasi - til og med burleske slapstick-innslag integrerer prisvinneren i en ellers dypt alvorlig tolkning. Dette er ikke til hinder for at skuespillerne spiller en sentral rolle i prisvinnerens oppsetning, og der er nettopp skuespillernes intense, avslørende og nyanserte nærbilder av stykkets rike persongalleri, som sammen med et innovativt og fascinerende regikonsept skaper en usedvanlig sterk og medrivende teateropplevelse.

Staben ved Rogaland Teater

Årets Hedda for særlig faglig innsats går selvfølgelig til hele staben på Rogaland Teater

Juryens begrunnelse:
Heddajuryens medlemmer er på konstant jakt etter fremragende skuespillerprestasjoner, innovative og overbevisende regigrep, helstøpte oppsetninger, visuelt skapende scenografer, lysdesignere og kostymetegnere, og lysende unge talenter. Men juryen er også meget klar over at teatret kanskje er den mest kollektive av alle kunstarter, og at kunsten vi gleder oss over på scenen, bare er mulig fordi alle de som ikke kommer fram i rampelyset, er utrettelig til stede: De bygger scenografien, de står for scene- og kostymeskift, for lys og for lyd. De holder orden i regnskapene, de sørger for informasjon og markedsføring. Noen av dem får vi publikummere heldigvis møte, og vi gleder oss over den elskverdige hjelpsomheten i billettluken, smilet til programselgeren, den raske og dyktige servicen i baren i pausen. For alle på teatret bidrar, på hver sin måte, til å gjøre teaterbesøket til en totalopplevelse.

Generelt er dette en krevende oppgave. Men på ett teater har hele staben i sesongen 2004/2005 ikke bare én, men to ganger strukket seg lenger enn langt for å skape to helt forskjellige, men på hver sin måte enestående forestillinger: Den ene var en åttetimersmaraton, den andre snudde bokstavelig talt sitt teater på hodet.

Peer Gynt

av Henrik Ibsen, regi Robert Wilson, Det Norske Teatret i samarbeid med Den Nationale Scene

Heddaprisen for årets forestilling går til "Peer Gynt" i regi av Robert Wilson, frukten av et ytterst vellykket samarbeid mellom Det Norske Teatret og Den Nationale Scene.

Juryens begrunnelse:
Årets forestilling er faktisk noe enestående i vår hjemlige teatervirkelighet anno 2005. Ikke på grunn av teksten: Den er kjent og kjær. Og selv om vi fremdeles er forholdsvis tradisjonsbundne i vår lille del av verden, har vi også flere ganger tidligere opplevd høyst ulike, ofte overraskende, tolkninger av den. Likevel representerer denne tolkningen noe nytt i norsk teater.

Det var det ikke tvil om hos de norske kritikerne, en samstemt anmelderkorps tok fram superlativene: en stor forestilling, en visuell teateropplevelse vi sent vil glemme, flott, billedsterkt moderne totalteater, befriende annerledes. Til og med svenske aviser dro til Oslo, og skrev begeistret hjem om et utsökt vackert... drömartat sorgespel. Så ulike sider ved oppsetningen fremheves at det ikke kan herske tvil om at den var både rik og mangefasettert.

Christian Friedländer

av Henrik Ibsen, en samproduksjon mellom nasjonalteatrene i Danmark, Sverige og Norge: Det Kongelige Teater i København, Dramaten i Stockholm og Nationaltheatret​

Vinner av årets Heddapris for beste scenografi er Christian Friedländer for scenografien til Kongsemnerne av Henrik Ibsen, en samproduksjon mellom nasjonalteatrene i Danmark, Sverige og Norge: Det Kongelige Teater i København, Dramaten i Stockholm og Nationaltheatret

Juryens begrunnelse:
Årets Heddapris går til en kunstner som viser hvordan en scenograf ikke bare kan underbygge, tydeliggjøre og uttrykke en regissørs intensjoner, men også tilføre dem et nytt og eget dramatisk liv. I denne oppsetningen har årets prisvinner strengt tatt bare benyttet seg av ett stort element. Men etter hvert som handlingen utvikler seg, forvandles dette elementet gradvis, i en suveren symbiose med tekstens dramatiske innhold til det i selve sluttbildet utvider seg til selve symbolet for hele dramaets budskap. Det er en fantastisk og frapperende scenografi som kommuniserer med tilskueren gjennom enkle, men ytterst effektive virkemidler.

Ingrid Bolsø Berdal

Mottaker av Heddastipendet 2005 er Ingrid Bolsø Berdal fra Det Norske Teatret.

Juryens begrunnelse:
Heddastipendet, eller prisen til Årets debutant, ble innstiftet for to år siden, og begge gangene den er blitt delt ut, har den gått til debutanter som riktignok er skuespillere, men som fikk stipendet fordi de hadde markert seg på helt andre områder av teaterarbeidet. Den første - Bjørnar Teigen - som dramatiker, den andre - Lasse Kolsrud - for sin dramatisering og regi av "Bikubesong".

I år går Heddastipendet for første gang til en skuespiller fordi vedkommende er skuespiller. Stipendmottakeren er ung, bare 25 år, men har i løpet av ett år rukket å gjøre seg bemerket i teaterverdenen for sitt register, sin spilleglede og sin energi. En skuespiller som ikke nøyer seg med de første de beste løsningene, men stadig oppsøker utfordringene. I forgårs hadde hun premiere, hun spilte den unge kvinnen Sjura i "Svart mjølk", og fra før av har hun vært tjenestejente i "Den kaukasiske kritringen", Trille Troll i "Trollprinsen", Frid i "Frank" og Sasja i "Ivanov".

Grusomhetens Teater

Prisen går til Grusomhetens teater for forestillingen "Thomasevangeliet".

Danse- og teatersentrums Scenekunstpris gis årlig til en produksjon som preges av kunstnerisk mot. Det er nettopp motet som kjennetegner vinneren av årets Scenekunstpris: Gruppen er kompromissløst opptatt av å uttrykke en selvstendig kunstnerisk visjon, den har viljen til å tenke annerledes, og den har vist en imponerende evne til å forfølge ett dristig prosjekt som - med sitt mangfoldige sceniske univers - har skapt begeistring hos publikum.

Sterkt inspirert av franske Antonin Artauds visjoner forlot gruppens leder en trygg institusjonsteater-tilværelse for å jobbe innenfor en fysisk teatertradisjon, og gruppen har siden starten i 1989 gått egne veier, og vært et modig og kraftfullt bidrag til norsk scenekunst. Gruppen får Danse- og teatersentrums scenekunstpris for en helhetlig, gåtefull og visuell sterk forestilling basert på en omdiskutert tekst datert cirka 50 år e.Kr.

Espen Skjønberg og Toralv Maurstad

Kronprins Haakon overrakte Heddas Ærespris til Espen Skjønberg og Toralv Maurstad som fikk hver sin Heddastatuett signert Nina Sundbye.

Heddas Ærespris skal ikke bli en årviss foreteelse, men bare deles ut når juryen rett og slett ikke kan la være. Det sa juryen første gangen prisen ble delt ut - til Wenche Foss i 2002. Men året etter kunne juryen heller ikke la være - og Æresprisen gikk til Jon Fosse. Men i fjor holdt juryen ord: Det ble ikke utdelt noen ærespris.

Vi tar igjen i år. Med ikke bare en pris, men to. Til to enestående personligheter som begge har lang fartstid i norsk teater, og er blitt legendariske i levende live. I over 50 år har de gledet nordmenn - på scenen, naturligvis, men også på filmlerretet og TV-skjermen. I år gjør de det igjen, og publikums varme og kjærlighet strømmer mot de to: Helt siden premieren har det omtrent ikke vært en billett å oppdrive til deres - foreløpig - siste bragd.